Eurovision!

 Jeg elsker Grand Prix, eller Eurovision some det heter i det store utland.
Nei, jeg er ikke redd for å innrømme det.De siste årene har jeg fått med meg finalene, både den norske og den europeiske.Det er kanskje ikke den beste musikken men opptredene er fantastiske med lysshow, fantastiske kjoler/kostymer og kanskje også litt flammer på scenen.
Og deltagerne ser alle ut til å storkose seg med å representere landet sitt.Den sangen jeg husker best fra i fjor er den med jodlingen.
Jeg lastet den faktisk ned og hadde den på repeat da jeg tok bussen til Whistler. Det er ingenting som går bedre til fjell enn jodling eller hva?

Som patrioten jeg er var favoritten min Alexander Rybak som returnerte til Grand Prix scenen etter sin historiske poengsanking i 2009.

Dessverre var ikke Europa så rause med poengene til Rybak i år, jeg synes ikke det var en av de sterkeste sangen men grafikkshowet var fantastisk.

Til min overasskelse er det Tjekkias Mikolas Josef sin låt Lie To Me som har borret seg fast i hjernen min.
Jeg likte også Michael Schulte fra Tyskland med sin emosjonelle sang om sin far.

Og som det merkelig showet Grand Prix er ble vinneren Israel, Netta med sin låt Toy.
Jeg synes dama virker fantastisk men låta var merkelig med kyllingdansen og klukkinga.

Norge endte opp på en 16.plass, men vi trenger ikke vinne bare vi slår Sverige. Og om det ikke slår inn er det ok, så lenge Sverige ikke vinner!

I love Eurovision. No, I’m not afraid to admit it.

The last years I have seen the finals, both Norwegian and European.

It may not be the best music but the performances are great with light shows, amazing dresses/costumes and maybe even some flames on stages.
And the performers all seems like they are having great fun.

The one song I remember from last year was the yodeling song.
I even downloaded it and had it on repeat on my bus ride to Whistler. Nothing is better themes with mountains than yodeling right?

As the patriotic soul I am my favourite this year was Norway’s own Alexander Rybak who was back on the Eurovision stage after his historical landslide of a win in 2009.

Unfortunately Europe did not love his song this year, it was not the strongest but had a great on screen graphic show.

To my surprise the song that is stuck in my head now is Czech Mikolas Josef with Lie to me.
But I also enjoyed Michael Schulte from Germany with the emotional song about his dad.

And as the weird show Eurovision is the winner this year was the entry from Israel, Netta with Toy.
I like the woman but the song was a bit weird for me, with the chicken dance and chicken noises.

Norway ended up on a 16th place, but we don’t have to win as long as we beat Sweden. And if that does not happen, its OK as long as Sweden don’t win!

 

Back!

Jeg er tilbake!

Nå har jeg hatt av og på problemer med bloggen i et par uker.

Det har ikke vært mulig å logge på for å skrive innlegg, men nå etter å ha sittet flere timer å knotet med filer og tilbakestillinger har jeg endelig klart å få tilgang igjen.

Utrolig bra nå men tidligere idag var jeg nesten på gråten fordi jeg ikke fikk til noe som var beskrevet tydelig og som en enkel oppgave.

Dessverre har jeg mistet et par innlegg, men jeg tror jeg har sikkerhetskopi av disse så jeg kan få lagt de ut igjen.

 I’m back!

There have been on and off problems with the blog for a couple of weeks now.

I have not been able to log in to write new posts,but now after spending hours doing small adjustments to files and resets I have finally manage to log in again.

Happy about this but earlier today I was almost crying cause I did not succed at something that was clearly explained and called an easy task.

Unfortunatly I have lost a few posts, but I have copies of themn so I can put them on the blog again.

Its a Shame.

Tradisjonen tro, skal jeg også denne søndagen anbefale en serie, men denne gangen er det ikke fra Netflix.

Denne kan du nemlig se på Facebook Watch.

Høsten 2015 dukket Skam opp på norsk tv.

Jeg hadde hørt om den men oppdaget den ikke ordentlig før sesong 2 eller 3, men da var jeg hekta.

Sesong 4 ble den siste sesongen på norske skam,men det har dukket opp flere forskjellige europeiske versjoner.
Og nå har også USA hengt seg på, med Skam Austin.
Det er skaperen av orginalversjonen, Julie Andem, som har regi på den amerikanske.

Handlingen i serien er den samme men oversatt til den amerikansk liv og kultur.

Skam Austin handler om 5 jenter på Bouldin high i Austin. Alle utenfor de sosiale grupperingene.

I sesong 1 er det Megan som er hovedpersonen og vi ser handingen fra hennes synsvinkel.

Slik som vi fikk i den norske versjonen får vi også her klipp, bilder og chat i løpet av uka.Alt dette legges ut på Facebook-siden. Klippene samles til en hel episode som legges ut en gang i uka.

Jeg synes serien begynte litt trått, men uti andre episode tar den seg opp når jentene møter hverandre.

De to første episodene er lagt ut.
Se de her.

Like the tradition it is, I will recommend a series, but this time its not from Netflix.

This one you can watch on Facebook Watch.

Autumn 2015 Skam started showing on Norwegian TV.

I had heard about it but didn’t really discover it until season 2 or 3, but then I was hooked.

Season 4 was the last one of the original version, but recently several European versions have appeared.

And now USA have also joined, with Skam Austin.

Its the creator of the original version, Julie Andem, who is the director of the American version.

The plot is the same as the Norwegian series but translated to the American life and culture.

Skam Austin is about 5 girls at Bouldin high in Austin. They are all outcast in their own way.

In season 1 Megan is the main character and everything is seen from her point of view.

Same as the Norwegian version we get video clips, Instagram photos and screenshots from chats during the week. This is published on the Facebook page. The video clips are made into a full episode that are published weekly.

I feel the series started a bit slow but into the second episode it starts to get good, when the girls meet.

The two first episodes are now released.
Watch them here.

 


hits

Only 10 days…

Om kun 10 dager reiser jeg endelig til Norge en tur.

17.Mai skal feires i gamlelandet sammen med Mamma.
Dette blir kjempekoselig og jeg gleder meg noe enormt.

Jeg har den sisten tiden følt veldig på savn til Norge.
England er liksom ikke det samme lengre, kanskje jeg må flytte tilbake for en periode?

Jeg skal ihvertfall hamstre både iskaffe og lakris for å ta med meg tilbake til England, som jeg kan ha når følelsen av savn kommer snikende.

 In just 10 days I finally go back to Norway for a few days.

17.May is the national day, and I will celebrate it in my country with my mum.
This will be really nice and I almost cant wait.
Lately the feeling of missing Norway have just grown.
England just isn’t the same anymore, maybe I have to move back for a while.

I will definitely stock up on both ice coffee and liqourice and bring back to England. For when the feeling of missing Norway again comes over me.

Blogglistenhits

Welcome to Norheim.

De to siste søndagene har jeg anbefalt tv-serie, så dette begynner å bli tradisjon nå.

Jeg skal også denne søndagen anbefale en serie du kan se uken som kommer.

Den ligger ute på Netflix nå.

 

Velkommen til Norheim, året er 790

Jeg hadde tidligere sett denne på norsk, men da jeg oppdaget at den engelske versjonen lå på Netflix måtte jeg jo se denne og.
Jeg synes det er veldig innteressant at de fra begynnelsen satset på å selge til utlandet så de spilte inn alle scenene både på norsk og engelsk.

I denne serien møter du innbyggerne i Norheim, en vikinglandsby i år 790

Dette er en komdie som tar for seg hverdagslivet i landsbyen ispedd litt moderne problemstillinger.

Som feks. n[r en av soldatene fårtrøbbel med kona da han heller vil på tokt enn poesikveld med venner av fruen.

Eller når den romerske slaven forsøker å introdusere vikingene for teaterkultur.

The two last Sundays I have recommended a TV-series, so this is becoming sort of a tradition now.

I will recommend a series this Sunday also so you can spend the next week to watch it.

Its out on Netflix now.

 

Welcome to Norheim, this is the year 790.

I had seen this before, in Norwegian, but when I saw the English version was available on Netflix I had to watch it again.

I find it very interesting that all from the beginning they was aiming at selling this abroad so they filmed it both in Norwegian and English.

In this series you will meet the citizens of Norheim, a viking settlement in the year 790.

This is a comedy, showing the daily life of the villages with some modern day topics.

Like when one of the soldiers get in trouble with his wife when he rather go on a raid than the poetry evening with friends of his wife.

Or when the roman slave try to introduce the vikings to theater culture.

Spring.

Søndag morgen hørte jeg på et radioprogram der de diskuterte hvilken måned som er best av april og mai.

Bare stopp diskusjonen, for jeg har svaret.
Det er definitivt april.

April er måneden der snøen forsvinner, det blir varmere i været.
Det blir grønt og blomstene begynner å vise seg.
April bærer med seg lovnad om at sommeren er på vei.
Det er fortsatt ikke for varmt i været men du kan begynne å kle deg litt lettere.
Også er det måneden jeg har bursdag da, men det har vel ikke noe innvirkning på min mening har det vel?

Jeg velger meg april!

 Sunday morning I was listening to a radio program where they discussed what month is better, April or May.

Just stop the discussion, I have the answer.

Its definitely April!

April is the month where the snow is melting, its getting warmer.

Its getting greener and the flowers is starting to show.

April is carrying the promise of that summer is on its way.

Its still not to hot but you can start to dress a bit lighter.

And its my birthday month, but that could not have any impact on my opinion, could it?

I choose April!

 

Tuesday treat.

Jeg går forbi restauranten Marmaris hver dag og har lenge ønsket å spise der.

Og i går fikk jeg faktisk sjansen.

Vi var en liten gjeng fra jobben som gikk ut å spiste på Marmaris etter jobb. Og dette var virkelig verdt å vente på.

Jeg bestiller vanligvis ikke forrett, men siden de andre gjorde det så unnet jeg meg det denne gang.

Valget falt på grillet halloumi, noe jeg virkelig ikke angrer på. Ost er aldri feil.

Jeg hadde vansker med å velge mellom lam og kylling for hovedretten, så da valgte jeg likegodt begge.

Da fikk jeg et spyd av hver, noe som passet meg ypperlig.

Forrett og hovedrett var litt mye for meg, da jeg ikke klarte å spise opp alt på tallerkenen.

Så da de andre snakket om å gå et annet sted for dessert så måtte jeg bare si at det ville jeg ikke klare.

Men jeg vil definitivt spise på Marmaris igjen.

 I walk past the restaurant Marmaris every day and have been wanting to try it out for a while now.

And yesterday I actually got the chance.

We were a few people from work who went out to dinner after work. And it was worth the wait.

I usually don’t order a starter but since the others did, I treated my self this time.

I choose the grilled halloumi, something I do not regret. Cheese is never wrong.

For the main course I had problems decided between lamb and chicken, so I chose both.

I got one skewer of each, something that was perfect for me.

Starter and main was a bit to much food, I did not managed to finish my plate.

So when the others were talking about going somewhere for dessert I had to call it a day.

But I will definitely eat at Marmaris again.

Monday morning blues.

Advarsel: I-lands problemer følger.

I forrige uke skrev jeg om at jeg gledet meg sånn til mandag for da var det lønn og jeg kunne bestille tur til Norge.

Jeg startet dagen med å logge på nettbanken. Ingen penger enda. Ja, da er det nok litt tidlig, kanskje de kommer senere, når banken åpner?

Jeg gjorde meg istand og forlot huset for å nå bussen til jobb, det er enda litt tidlig men jeg kan jo sjekke minibanken for å se om de er kommet nå.
Nei fortsatt ikke noe penger.

Da unner jeg meg en kaffe,mocha vil smake godt nå.
Turen går innom kaffebaren og jeg bestiller og får kaffen.¨

Vel ute av døren og halvveis til bussen tar jeg en slurk av kaffen, dette er jo ikke mocha, dette er vanlig kaffe,skuffa.

I lunchen spør jeg sjefen min om lønningsdag virkelig er idag eller i morgen. Hun sjekker det og og joda, det er imorgen.

Ja, det må være mandag!

 

 Warning: first world problems following.

Last week I wrote a blog post about looking forward to Monday because then its payday and I can book the trip to Norway.

I started the day logging in to the internet banking. No money yet. It must be a bit to early, maybe it will come later, maybe when the banks open?

I got ready and left the house on the way to work. Its still a bit early but I could check the ATM. Just to see if there is money in my account now. No, still nothing.

Well, I will treat myself to a coffee, a mocha would be good now.I visit the coffee shop and order my coffee.

Out the door and half way to the bus station I take a sip, this is not mocha, this is normal black coffee, dissapointed.

During lunch I ask my team leader if pay day really is today or tomorrow. She checks and yes, its tomorrow.

Must be Monday!

What to watch this week?

Sist søndag skrev jeg om The Good Place, du kan lese innlegget her.

Denne uka har jeg en annen serie jeg ønsker å anbefale.

Det var en gang, slik starter mange eventyr.

Men hva skjer om den onde dronningen kaster en forbannelse over alle eventyrfigurene og sender de til en småby i Maine?

Henry, en liten gutt , oppsøker sin biologiske mor og overbeviser henne til å dra tilbake til Storybrooke med han.

Han forteller at hun er datteren til Snøhvit og prinsen og er den eneste som kan bryte forbannelsen.

Stift bekjentskap med alle eventyrfigurene du elsker og hater og finn ut hva som egentlig skjedde da Snøhvit og prinsen først møttes.

Serien er nå inne i den syvende sesongen, som også blir den siste.

Scenene fra Storybrook er faktisk filmet i Steveston, som ligger i Vancouver. En koselig liten by som jeg besøkte flere ganger.

Jeg fikk dessverre ikke jobbet på serien, men var i området under en av innspillingsdagene. Da fikk jeg faktisk et glimt av Robert Carlyle, som spiller Mr. Gold.

Last Sunday I wrote about The Good Place, you can read the post here.

This week I have another series I would like to recommend.

Once upon a time, this is how a lot of fairytales start.

But what happens if the evil queen cast a curse over all the fairytale characters and sends them to a small town in Maine?

Henry, a small boy, seeks out his biological mother and convinces her to come back to Storybrooke with him.

He tells her that she is the daughter of Snow white and Prince Charming and the the only one who can break the curse.

Get to know all the fairytale characters you love and hate and find out what really happened when Snow White and Prince Charming first met.

The series is now in its seventh season, this is also the last.

Scenes from Storybrooke is filmed in Steveston, Vancouver. A charming small town that I visited several times.

Unfortunately I did not get to work on the series. But I was in the area and watched a little of filming one of the daysthey filmed. I even got a glimpse of Robert Carlyle, who plays Mr.Gold.

 

Når de ikke filmer er mange av bygningene vanlige butikker. Før innspilling skiftes alle skiltene ut. When they are not filming many of the buildings are normal stores. Before they are shooting the signs are all changed.

 

Fresh air.

Etter å ha følt meg dårlig hele morgenen bestemte jeg meg for å tusle en tur ut for å prøve om det hjalp med litt frisk luft og solskinn,

Med det samme jeg gikk ut angret jeg, følte meg virkelig enda litt dårligere.

Siden det var ettermiddag og jeg gikk forbi Brooklyn pizza mens de enda solgte pizzastykker bestemte jeg meg for at det var på tide med litt mat.

Og dette hjalp virkelig, selv med kun et stykke. Nå er jo riktignok dere stykker enorme, som to vanlige.

Selv om jeg fremdeles ikke følte meg 100% kunne jeg nyte solskinnet litt. Og kunne utføre de ærendene jeg skulle.

Det ble også en liten tur på Starbucks ,der jeg unnet meg en frappuchino.

 After feeling bad all morning I decided to try to go out to get some fresh air and sunshine. Maybe that would help?

But at the moment I left the house I regretted it, I felt even worse.

Since it was afternoon and I walk past Brooklyn pizza when they still sold slices I decided it was time for some food.

And this really helped, even with just one slice.  Well their slices are quite big, like two normal ones.

Even if I still didn’t feel like 100% I could enjoy the sunshine a little and finish the errands I had.

I also stopped by Starbucks where I treated myself to a frappuchino.