165 meters down!

I går var dagen, dagen da jeg skulle henge i et tau på toppen av Broadgate Tower i London.

Jeg har vært veldig tøff og sagt at dette skulle ikke være noe problem, jeg takler dette lett.

Jeg ankom ganske tidlig og benyttet litt tid til å se endel av de andre påmeldte fire seg ned bygningen.
dette så jo gøy ut.

Da jeg følte emg klar gikk jeg å registrerte meg og fikk på meg sikkerhetssele, hjelm og hansker.
Så var det bare å vente til en instruktør var klar.

Jeg skulle få assistanse av en hyggelig ung  dame og vi tok heisen opp i 34.etasje.
Da vi kom ut ble jeg satt ut av den fantastiske utsikten, oppe på taket av den 165 meter høye bygningen kan man se store deler av London. Et fantastisk syn.

Jeg nøt denne utsikten mens vi ventet på vår tur.
Da tiden var inne ble jeg selen og utstyret sjekket nok en gang og jeg ble geleidet ut mot kanten.

Nå slo nervene inn for fullt.
Jeg følte jeg ikke hadde kontroll i det hele tatt, selv en enkel instruks som å holde begge hendene på tauet var vanskelig. Jeg måtte jo holde meg fast i noe annet med den andre hånden?

Men da jeg fulgte deres instrukser sto jeg fortsatt trygt på bjelken.

Jeg firte meg litt ned og tok føttene vekk fra kanten jeg hadde stått på, jeg hang fortsatt trygt.

Nå gjorde jeg det faktisk, jeg var i ferd meg å fire meg ned denne enorme glassbygningen.

Det var utrolig gøy,men også litt slitsomt, jeg er fortsatt øm i muskler jeg ikke trodde ville bli brukt for denne opplevelsen.

På slutten ble jeg litt sliten og skulle ønske det var over snart, da vi kom ned på bakken igjen tok det et par sekunder før jeg fikk kontroll på beina igjen.

Musklene følte vel at de fortsatt hang i selen langt over bakken.

Jeg klarte det!
Og det ga faktisk mersmak. Selv om jeg ikke kunne gjort det igjen med en gang.
Kanskje jeg prøver en annen bygning neste gang?

Da må jeg hvertfall ordne meg en GoPro!

Innsamlingsaksjonen min.

Yesterday was the day I been waiting for, the day I was going to hang in a rope on the top of Broadgate Tower in London.

I have been acting tough and said that this is no problem, this will be easy.

I arrived pretty early and spent some time watching some of the others do their absailing, this looked really fun.
When I felt ready I went to register and got my harness, helmet and gloves.
Now I just had to wait for an instructor.

My instructor was a lovely young lady and we to the elevator, up to floor 34.
When we arrived at the top I was fasinated by the amazing view., on the top of this 165 meter high building you can see most of London. A fantastic view.

I was enjoying the fantastic view while we where waiting for our turn.
When the wait was up my harness was checked one more time and I was led towards the edge.

Now my nerves really kicked in.
I felt like I did not have any control, even an easy instruction like to keep both hands on the rope was really hard. I had to hold onto something else with the other hand?

But when I followed the instructions I was still standing safely on the egde.

I lowered myself a little bit and moved my feet from the edge where I had been standing, I was still hanging safely.

Now I was doing this, I was in the middle of lowering myself down this enourmous glass building.
It was so much fun, but also a vit exhausting. I am still sore in some of my muscles, muscles I didnt really think I would be using for this.

Towards the end I got a bit tired and would like the absailing to be over. When we got all the way down on the ground it took a few seconds before I felt like I had full controll of my legs again.

My muscles must had thought they were still hanging in the harness far above the ground.

I really did this!
And I want to do it again.
Even if I didnt feel like that immediatly after.
Maybe I should try a different building next time?

The I really should get myself a GoPro!

My fundraising page.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *