Its Friday the 13th.

Jeg liker den minne-funksjonen på Facebook der du kan se hva du gjorde på denne dagen x antall år tilbake.

Idag er det Fredag den 13. og Facebook kunne fortelle meg at det er 6 år siden jeg opplevde å miste jobben.

Det var Fredag den 13. da også, kanskje jeg skulle forventet at noe skulle hende?, og jeg jobbet med å rekruttere helsepersonell til medisinske markedsundersøkelser. Denne jobben var I London og jeg hadde veel hatt den I 2-3 mnd.

Det var en grei jobb, timelønna var bra til å vøre I London, jeg hadde mulighet til å tjene bonuser og hver fredag spanderte jobben en flaske med drikke på ettermddagen.

Denne fredagen startet som vanlig, alt gikk greit, helt frem til kl.14.

Da kom det noen dresskledde mennesker inn på kontoret og ba om vår oppmerksomhet.

Beskjeden var ikke positiv, virksomheten skal flyttes til Kina og kontoret skal legges ned.

Dere får lønn ut dagen men kan avslutte arbeidet nå!

Resten av arbeidsdagen ble brukt til å drukne våre sorger på en pub.

I quite like the memory function on Facebook where you can see what you did on this day x years ago.

Today is Friday the 13th and Facebook could tell me that its been 6 years since I was made redundant.

It was Friday the 13th that day too, maybe I should have predicted that something bad would happen?, and my job was recruiting medical personnel for medical market research studies.

This was in London and I think I had been doing this job for 2-3 months. It was a decent job, the hourly wage was good for London, I had the possibility to get bonuses and every Friday the company bought us drinks in the afternoon.

This Friday started as usual, everything went OK,until 2pm

The a few people in suits came into the office and asked for our attention.

The message was not positive, the work is being moved to China and the office is about to close down.

You will be paid for the whole day but you can stop working now.

The rest of the working day was spent in the pub trying to drown out sorrows.

Bye bye Toad! Fun working with you.

The worst job.

Jeg har hatt endel jobber opp gjennom årene.
Noen bedre enn andre.

Den absolutt verste jobben jeg har hatt var som selger, dørselger, ja, de gjorde fortsatt dette rundt 2010.

Jeg ante ikke at det var en dørselgerjobb jeg søkte og ble innkalt til intervju for.

Det første intervjue gikk ikke så bra, så jeg var overrasket da jeg fikk telefon om andreintervju. Da måtte det også være en ordentlig jobb.

Jeg fikk jobben og på den første dagen reiste jeg helt fra Hatfield til London Bridge.

I starten hadde vi noen merkelige øvelser, rollespill og en leksjon om hvorfor vi heller skulle være som ørner og ikke byduer.

Etter en stund ble vi satt opp i par og dro ut for å reise til våre områder, selvsagt måtte vi betale disse reisene selv.

Vi brukte ganske mange timer på og gå rundt i våre tildelte nabolag. Og til å jobbe på kommisjon lurte jeg fælt på hvordan min kollega kunne tjene penger på dette.

Jeg fikk oppgaven med å holde oversikt over hvilke hus vi allerede hadde vært hos. Jeg fikk også prøve meg på noen salg. Etter et av forsøkene spurte jeg om jeg kunne ta neste hus også, men fikk dessverre nei.

Det ble kveld før vi kunne reise tilbake til london Bridge og levere tilbake IPadene, for vi fikk jo såklart ikke beholde de til neste dag.

Jeg var glad da jeg kunne sette meg på toget tilbake til Hatfield og endelig komme meg hjem.

Jeg hadde allerede innsett at dette var ikke noe jobb for meg.

Neste arbeidsdag ringte jeg inn og informerte de om at jeg hadde skadete armen/beinet (husker ikke helt lenger).
De ba meg om å gi beskjed når jeg var bedre slik at jeg kunne fortsette opplæringen.

Jeg ringte aldri tilbake, men det gjorde ikke de heller, ikke for å sjekke om jeg var ok.

Så betyr det at jeg fortsatt jobber der?

 

I had quite a few jobs over the years. Some better than others.

The absolute worst job I had was as a salesperson, going door to door, yes they still did that in the 2010s.

I did not know it was door to door sales when I applied and got an interview.

Didn’t feel the first interview went very well so was surprised when I got a call abut the second interview. It had to be a proper job with this process, right?

In the end I got the job and on my first day I traveled all the way from Hatfield to London Bridge to start the training.

In the beginning we had some weird team exercises, role playing and a lesson about why we would want to be eagles and not pigeons.

After I while we were paired up and went out to travel to our areas, of course we had to pay our own travel.

We spent quite a few hours walking round and round in the assigned streets. And being on commission I wondered how my team mate really made any money.

I got the task of keeping track of which houses we had been to, an I even got to try a sales pitch a few times. After one of the times I asked my team mate if i could do another one, but sadly was turned down.

It was evening before we could head back to London Bridge and hand in our iPads, cause we didn’t really get to keep them overnight.

I was so happy when I could get on the train back to Hatfield and finally get home.

Having already realized this was not really a job for me.
The next working day I called in and informed them I had hurt my arm/leg (don’t really remember anymore). They told me to let them know as soon as I was better so I could continue my training.

I never called them back, and they didn’t call me either to check up on me.

So I guess I still work there?

 

Jeg vil jobbe!

IMG_20170808_100101

Her om dagen ramlet jeg nesten innom et filmsett i downtown Vancouver.

Det er utrolig mange serier og filmer som har opptak her, Vancouver kalles Hollywood north fordi Hollywood-produksjoner velger å filme her da det er billigere.

Jeg har tidligere jobbet som produksjonsassistent på en film og flere tv-serier som Man in the high castle og Supergirl.

Det har vært urolig mye lettere å få filmjobb her enn det var i London, men nå som arbeidstillatelsen min har utløpt kan jeg ikke jobbe lengre.

Jeg får fremdeles meldinger med jobbforespørser og har så lyst å si ja.

Og jeg sjekker fremdeles jobbutlysningene på Facebook og Whatsfilming siden.

For jeg savner å jobbe!

Selv om det var lange dager, opptil 15-16 timer

Selv om jeg var nederst på rangstigen.

Selv om arbeidsoppgavene min som oftest innebar å holde øye med utstyr eller produksjonskjøretøy.

IMG_20170810_121528

Se så flink jeg har vært og sette kjeglene ca helt på linje.

Selv om jeg har vært så sliten da jeg kom hjem at jeg kun stupte i seng.

Selv om jeg var en av de siste som fikk mat og ikke fikk sitte med de andre avdelingene i mat-teltet.

Selv om jeg måtte stå opp kl. 04 og var blant de første som kom på jobb og blant de siste som kunne dra hjem.

Det er dette jeg har studert og som jeg først nå har funnet ut hvor gøy det egentlig er.

Å kunne se hvor mange som egentlig er involvert i en tvproduksjon.

Å kunne prøve å knytte litt kontakter både blant produksjonsassistenente og de andre avdelingene.

Å lære seg “språket” og vite hva de forskjellige uttrykkene betyr.

IMG_20170810_135607

Her har jeg fått en paraply til å skjerme for sola, tror den er fra Ikea.

Så jeg oppdaget filmsettet i Vancouver og stoppet litt opp og tok bilder, samme som en rekke andre forbipasserende. Kjente jeg ble litt trist da jeg ikke lengre er en del av dette.

Men kanskje… kanskje kan den erfaringen jeg har fått til nå hjelpe litt på eventuell jobbsøking i England eller Norge, jeg vet jo nå litt mer hva det går i og stiller ikke helt på null.

 

IMG_20170921_134830