Retail Therapy!

I dag hadde jeg foreløpig siste dagen på den jobben jeg liker, trodde jeg skulle jobbe der til i morgen, men prosjektet var ferdig tidligere enn antatt (burde kanskje ikke ha gjort så god jobb). Så etter jobben idag dro jeg på Westfields for å gjøre noen kupp på River Island salget.

Her er dagens fangst.

Blazer med gulldetaljer på skuldrene £30
Skjorte £10
Rød bluse med leopard mønster £12
Body med striper £6

 

“Hjemløs” i London.

Jeg er nå blitt hjemløs i London. Det høres mer dramatisk ut enn det er fordi jeg har fått sjekket inn på et herberge. Har flyttet masse saker inn på et lager og fikk i går med meg resten dit jeg nå skal bo i et par dager.

Jeg deler room med flere andre og hater det. Jeg har bodd på denne måten flere ganger før, men da var det en annen situasjon, feks at jeg nettopp hadde flyttet til London eller var ute å reiste, men nå er jeg eldre og foretrekker på det sterkeste å ha mitt eget rom. Da det er mer sikkert og jeg får tiden for meg selv jeg trenger.

Men dette får duge for nå. Jeg har jobb til ca 25. Oktober og etter det reiser jeg tilbake til Norge.  Da får jeg heller tåle å bo slik en liten stund.

Tidlig.

Klokken er nå 06.17 og jeg må stå opp. Begynte i ny jobb i går og begynner 08. 00 idag og det tar ca. en time å komme seg dit. Hurra for London. Dette blir en lang dag for jeg skal også jobbe noen timer i andre jobben, på klesbutikk, der jeg slutter kl 23.00.

Her trengs det kaffe!

Endelig helg.

Den siste uken har vært både gøy og slitsom. Jeg var tilbake i London Onsdag forrige uke, så var det rett på jobb, Onsdag, Torsdag og Fredag. Litt nedtur å komme tilbake til Engelsk timelønn men godt å være tilbake sånn ellers. Fredag kom Pappa på besøk, han skulle løpe i London City Race og Ultrasprint Orientering. Så da var jeg med som heiagjeng. Flott å ha en sånn sprek far.

Selv om jeg har et rom her i London fikk jeg lov å bo sammen med han på hotell, og for et flott hotell. Vi boode på Mariott i Canary Wharf, som også er et flott område. Det var velkomstdrink og en person som bar bagasjen opp på rommet og de var veldig hjelpsomme hele tiden, neste litt for mye.

 

Nå er det tilbake til hverdagen med jobb og jobbsøking.

Regnværsdag

Det regner ute, og det matcher humøret mitt.

Onsdag reiser jeg tilbake til London, til de to usikre og dårlig betalte jobbene mine.

Jeg har heldigvis fått jobbet litt her hjemme men skulle helst sett at jeg kunne ha jobbet mer. Siste sjans for jobbing her er i morgen og håper inderlig at de tar kontakt ang. en vakt, om en bare noen timer.

Jeg har fått et litt elsk/ hat forhold til London. Jeg elsker byen, den er utrolig nydelig og i vår/ sommer møtte jeg noen som fikk meg til å gjennoppdage hvor fantastisk London egentlig er.

Men jeg hater den/de dårlige jobbene mine som ikke verken er givende eller noe jeg har utdannet meg innen og jeg hater den dårlige lønna, hvordan kan noen overleve på den?

Jeg har nå gitt meg selv frist til Jul for å finne en bedre/ mer givende jobb ellers må jeg flytte tilbake til Norge igjen,noe jeg egentlig ikke ønsker,men må man så må man.

 

My stressful day!

I was hoping today would be nice and quiet since it is a bank holiday here in the UK.

The morning was nice but then I decided to go to Westfield to sort out my new uniform for work.

It was all fine until I got to the bus stop, because of Notting Hill Carnival all the buses was so crowded so I had to stand and it got so hot.

Halfway there I started feeling ill because silly me had forgotten to eat, so I decided to leave the bus and got something to eat. Felt a bit better afterwards and when I got on the bus again I got to experience the chaos that is Notting Hill Carnival as we drove past the area. 

At last I arrived at Westfield and I could get my new uniform before browsing some stores and then heading home, just had to find the right bus as the Overground was closed and the buses on diversion.

The bus home was just as stressful as there was two people with a toddler in the seat in front of me and the child was screaming the whole time, because she didnt get her way. When they left, some young people that had been to the carnival entered the bus and they were so loud, one of them was one the phone, she was screaming so loud that I think the other person would have heard her anyway, without the phone. Luckily my headache started to fade when they also left the bus.

Now I am home at last and planning to do nothing this evening, maybe go to bed early as I have work in the morning.

 

 

I am back.

Woohoo, I am back.

I decided to take a break from taking a break from blogging.

Since last time I have discovered Game of Thrones, explored more of London, tried to learn a little of Norwegian politics because of the election, been to the Norwegian embassy in Belgravia, had my first experience as a runner at The Lost Lectures, bought now shoes.

I am considering using this blog to experience London and showing people all that London has to offer.

Day 44

Day 44 – Got lost on my way to an interview and found a park.

Image